Hvordan skape bra bomiljøer i Hovinbyen?

April 13, 2018

 

Barnas Boligbyggere var invitert til Byutviklingskomitéens seminar om utvikling av Hovinbyen. Vi holdt innlegg om gode bomiljøer sammen med mange andre, blant annet Oslopolitiet, Oslo Idrettskrets, Pådriv og representanter fra bydelene.  Mange av disse setter barn og unges bomiljø på agendaen!

 

 

«Ikke glem aktiviteter til barn og ungdom»

 Tina Bangsund, bydel Grunerløkka.

 

«De som vil bo urbant må faktisk tåle lyden av en basketball»

Geir Tveit, Oslopolitiet. 

 

«Vi trenger flere stemmer i utvikling av Hovinbyen»

Thomas Berman, Pådriv. 

 

Intensjonene i Strategiplan for Hovinbyen er mange og gode, og det er mange som blir hørt i prosessen. Også barn ved noen av skolene i området har fått medvirke, og gir klart uttrykk for at de trenger aktiviteter og gode møteplasser både sommer og vinter.   

 

HOVINBYEN SKAL BLI GRØNN, URBAN OG MED GODE FORBINDELSER MELLOM ULIKE OMRÅDER.

 

Barnas Boligbyggere har gått gjennom stedsanalyse, planer og medvirkningsrapporter med utgangspunkt i en 10-punkts sjekkliste for bokvalitet fra vår egen verktøykasse. Vi har IKKE vært inne og gjort systematiske kartlegginger i Hovinbyen.

 

Strategiplanene viser en tydelig ambisjon om å prioritere parker, offentlig transport og det vi kaller for «bevege seg rundt». Det er riktig å bruke ressurser på gode forbindelser mellom steder som skoler, butikker, parker og buss/tog som oppleves som hyggelige og trygge - også for barn og unge.  Dette kommer til å ta tid, men er en tydelig prioritet i strategiplanen for Hovinbyen.

 

SE BYROMMET MED ØYNENE TIL EN 5-ÅRING.

 

Det er en klar vilje til å sette mennesker foran bil i utvikling av byrom i Hovinbyen.  Det skal bygges tett med urbane kvaliteter og utstrakt bruk av servicetilbud i 1. etasjer.  Å bygge tett og urbant med nærhet til gode fasiliteter kan gi veldig bra bokvalitet både for barnefamilier og andre.  

 

Men prøv å se byrom og bygninger med øynene (og høyden) til en 5-åring!  Variasjon i høyder, flater, materialer, former og farger kan bidra til å bryte opp kompakte fasader. Gatetun, vegetasjon og en tydelig avgrensning mellom privat, halvprivat og offentlige rom gjør det hyggeligere å oppholde seg ute.

 

En av de viktigste bokvalitetene for barnefamilier er at barn kan gå ut og leke på egen hånd. Mange nye leilighetsbygg har store leiligheter på toppen og små ett- og toroms i de lavere etasjene. Men barn som bor i 4. etasje og høyere bruker faktisk uteområdene mindre enn de som bor i boliger med mer kontakt med bakkeplan. Så vi vil oppfordre til å skape familieboliger som har god kontakt med utendørs oppholdsarealer.  Ikke alle gater må fylles opp med kaféer og butikker!

 

Det er mange måter å bygge tett på. Foreldre trekker frem områder som Torshov og Sagene som gode bomiljøer.  Av nyere prosjekter har Pilestredet Park gode familieboliger i lavere etasjer med tilgang til åpne, halvprivate gårdsrom.

 

TENK NYTT OM LEKEPLASSEN.

 

Det er flott at det settes av arealer til uterom og parker, men vi ser mange tradisjonelle lekeplasser med klatrestativ og sklie som står ganske så tomme. I stedet for avgrensede lekeplasser for de minste kan man legge til rette for lek, opphold og fysisk aktivitet for alle aldersgrupper, også foreldre og eldre. 

 

Det er stort sett en tydelig deling mellom organisert idrett og uorganisert aktivitet, men det finnes også gode eksempler på gode mellomløsninger som får ungdom mer aktive.  

 

EN LEVENDE BY ER EN TRYGGERE BY. 

 

Trafikk er det som skaper mest utrygghet blant barn, og målet om minst 50% gang- og sykkelandel i Hovinbyen begrense biltrafikken. Men øde og mørke lekeplasser og uterom føles også utrygt og skremmende for mange barn.  Bra belysning og vedlikehold hjelper, men det som bidrar mest til trygghetsfølelsen er at det er liv og mennesker i gater og uterom.  Torg må fylles med kaféer, benker, skateramper, vegetasjon, grønnsakshandlere og bibliotek. Altså fasiliteter som folk etterspør. Et torg i et utbyggingsområde med showroom og eiendomsmeglere føles ikke spesielt relevant.

 

Mange måneder i året med mye innetid skaper også et behov for å møtes innendørs. Barn og unge trenger andre steder enn kjøpesentre å gå til.  Det går an å tenke utradisjonelt ved å planlegge for flerbruk og invitere næringslivet til å samarbeide. Skoler kan brukes til fritidsklubb, verksteder til workshops og kontorlokaler til korøving, lørdagslunsj, kodeklubb eller konsert.      

 

EN BYDEL FOR ALLE.

 

En blanding av små og store boenheter, leiligheter og rekkehus, barnefamilier, unge og eldre, ulik inntekt og etnisitet gjør at flere kan føle tilhørighet.  Det er ikke lett å være den eneste i klassen fra en lavinntekts-familie! 

 

Mange unge foreldre ønsker urbane kvaliteter og kort reisevei, men ikke alle kan betale for en familiebolig som også fungerer når barna vokser til. Den høye prisen på familieboliger er den viktigste grunnen til at så mange flytter ut av byen før barna begynner på skolen.  Familier med høy inntekt vil alltid kunne velge sin bolig, og det offentlige har ansvar for sosialboliger. Men hvem sørger for at helt «vanlige» barnefamilier får kjøpt bolig i Hovinbyen?  

 

KUNNSKAP OG EKSTRA OMTANKE.

 

Bokvalitet for barn kan ikke alltid måles i centimeter og decibel. Det handler også om omtanke og bruk av kunnskap og erfaringer.  Utbyggingen av Hovinbyen vil naturlig nok ta tid, men barn kan ikke vente i 5, 10 eller 20 år på å få et bra oppvekstmiljø.  Det kreves derfor god og sekvensiell utbygging og eventuelt midlertidige løsninger som gjør at barn slipper å bo og ferdes på en byggeplass i årevis.  

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Recent Posts
Please reload

Archive
Please reload

Follow Us
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square