Hvordan skape bra byrom og lekeplasser?

February 5, 2018

Barnas Boligbyggere har observert 10 ulike byrom og lekeplasser – de fleste var lite tilrettelagt for fysisk aktivitet blant 6-16 åringer.

 

 

 

Helsedirektoratet slår fast at barns fysiske aktivitet reduseres betraktelig fra de er 6 til de er 16 år. Mange av barna slutter tidlig å leke og en god del dropper ut av organisert idrett i ungdomsskolealder.  Gode uterom kan ha en viktig rolle både som møteplass og arena for uorganisert fysisk aktivitet.

 

 

I hvor stor grad inspirerer våre byrom og lekeplasser barn og unge til fysisk aktivitet? 

 

Det vil Barnas Boligbyggere kartlegge nærmere i løpet av 2018, og gjorde i oktober en forstudie som skulle vise seg å gi et interessant overblikk. To fine og varme lørdager besøkte vi 10 ulike byrom og lekeplasser i Oslo/Bærum. Mens småbarnsfamilier samlet seg rundt lekeplassene i de store parkene, så glimtet barn og unge i alderen 6-16 år med sitt fravær. Bare på ett av stedene krydde det av barn og unge i alle aldre!                                                                                                                                           

 

Alene på fotballøkka.

 

Sola skinner denne lørdag ettermiddagen i Grünerhagen. En gutt i 12 års alderen kommer gående med en ball under armen. Fotballøkka er helt ledig. Gutten sparker fotballen i mål, henter den og gjentar noen ganger. På benkene like ved henger noen unge voksne i 20-års alderen, men ingen andre barn er å se. Etter 5 minutter går gutten igjen. Mulig han skal besøke en kompis eller rekke baskettrening, men sannsynligheten er stor for at han drar hjem og setter seg foran PC eller nettbrett.

 

På 10 ulike uterom oppholdt det seg:

  • 125 i alderen 2-5 år.  40 av disse i Sofienbergparken (barn i barnevogn ikke telt med).

  • 43 barn 6-12 år.  18 av disse på Arena Bekkestua.

  • 35 ungdommer 13-16 år.  29 av disse på Arena Bekkestua.​

                                   

I Grünerhagen er det fotballøkke, basketbaner, bordtennisbord og benker. Her er det ryddig og fint, med trær og vegetasjon, nærhet til Akerselva og et hyggelig bomiljø. Dette burde være et sted der skolebarn og -ungdom kan møtes og være i aktivitet.  Oslo-statistikken forteller at det bor ca. 3.200 barn i alderen 6-15 pr i bydel Grünerløkka, men bare ETT av disse befant seg altså i Grünerhagen i løpet av den tiden vi observerte.   

 

 

Gode uterom bidrar til bra bokvalitet.

 

Barnas Boligbyggere og Norstat gjennomførte 506 intervjuer med foreldre og 277 intervjuer med barn i alderen 6-12 år, blant annet for å kartlegge hva som bidrar til bra bokvalitet.  At «barna har uteområder til aktivitet og lek» kommer opp som 3. viktigste parameter som bidrar til bra bokvalitet, kun slått av behovet for trygghet i nærområdet.  «Skogsområder i gang- eller sykkelavstand» og «uteområder til ballspill, skate, klatre og sykle» har større betydning for barnefamiliene enn for eksempel tilgang til idrettshaller og fotballbaner.

 

 

4 læringspunkter om byrom og lekeplasser

 

1.Tradisjonelle lekeplasser, sol og bilfrie områder til småbarnsfamilier.

 

På 10 uterom registrerte vi til sammen 125 lekende barn under 6 år.  Hele 40 av disse befant seg i og rundt den store lekeplassen i Sofienbergparken. Andre steder som var populære blant småbarnsfamilier var St. Hans Haugen, Kadettangen/Sandvika, Grünerhagen/Cuba og Arena Bekkestua (lekeplassen ved Oslo International School).

 

De fleste småbarn oppholder seg på de tradisjonelle lekeplassene med klatrestativ og husker eller i sentrale byrom der barna kan løpe fritt under oppsikt av foreldre som sitter på benker. Foreldre trekker automatisk til solfylte benker. Steder som Spikersuppa og Rådhusplassen har en super beliggenhet, men det er lite der som trigger lek og fysisk aktivitet en høstdag uten vann/is på vannspeilet. Kristparken og Vaterlandsparken var generelt ganske så folketom og heller ikke besøkt av småbarnsfamilier.                                                                            

                                                                   

2. En ballbane er ikke nok.  

 

 Barn og unge i skolealder var vanskelig å lokalisere på disse to lørdag ettermiddagene. Etter å ha besøkt 9 steder hadde vi kun registrert 25 barn i barneskolealder og 6 unge i ungdomsskolealder.  I Sofienbergparken var det noen få som spilte bordtennis eller satt på en benk, på Rådhusplassen var det noen som skatet/sparkesyklet og på Kadettangen observerte vi noen som fisket og sparkesyklet.    

 

Sofienbergparken har et par bordtennisbord og store områder egnet til ballspill, men antall skolebarn som oppholdt seg her kunne telles på én hånd. I Grünerhagen finner vi flere basketbaner, bordtennisbord og en fotballbane.  Her var EN gutt i 12 års alderen så vidt innom. Fasilitetene ble derimot brukt av unge voksne i 20-årene.  I Kristparken er det ballbaner og parkour, men ingen barn.  Det skal altså mer enn en fotballøkke eller en basketbane til for at barn og unge går ut, møtes og er fysisk aktive.

 

3. Bra uterom utfordrer motorikk og brukes av både store og små.

 

 På det siste av de 10 stedene vi besøkte, Arena Bekkestua, krydde det av barn og unge i alle aldre. De fleste var aktive med skateboard og sparkesykler på og rundt rampene, på fotballbanen spilte 3 gutter fotball mens de minste barna holdt til på lekeplassen rett ved siden av skateparken.

 

Så hva er grunnen til at man akkurat her har uterom som brukes? Det bor mange barn i området, og arenaen er samlokalisert med en lekeplass, svømmehall, idrettshallen og fotballbaner. Den ligger også på et naturlig gjennomgangsområde rett ved T-banen. I tillegg til den utendørs skatearenaen har man innendørs anlegg, spillhus og kafé der brukerne kan låne utstyr gratis. Det satses på en kombinasjon av arrangementer og frilek, noe som ser ut til å fungere. Men aktivitetene treffer nok bedre gutter enn jenter.                                                                                                                                             

4. Mer fleksibilitet og tilpasning til årstider

 

Selv om observasjonene ble gjort i oktober, som er en mellomsesong, så kunne det vært gjort flere tiltak for å legge til rette for aktivisering. Både Spikersuppa, Rådhusplassen og Sofienbergparken egner seg godt for midlertidig aktivisering med for eksempel flyttbare sykkelbaner, bordtennisbord, klatrevegger eller skateramper, gjerne i kombinasjon med for eksempel salgsboder, foodtrucks og utlån av utstyr.                                                                                

 

Sofienbergparken og Arena Bekkestua på topp, Vaterlandsparken og Idioten i bunn.  

 

I Barnas Boligbyggere jobber vi med sjekklister og et score-system. De ulike uterommene er vurdert basert på 9 forhåndsdefinerte designprinsipper for gode lekeplasser.  I løpet av 2018 planlegger vi å gjennomføre en større kartlegging av byrom, uterom og lekeplasser gjennom flere årstider.   

 

 

Gjennomsnittscore på en skala fra 1-5 for 10 ulike byrom og lekeplasser - observert 14. oktober og 28. oktober (Vaterlandsparken, Rådhusplassen, Spikersuppa, Kristparken, Grünerhagen, Sofienbergparken, St. Hans Haugen, Idioten, Kadettangen, Arena Bekkestua).

"Kartlegging av 10 byrom og lekeplasser"


 

Bli vår støttespiller.

 

Barnas Boligbyggere vil bidra til å sikre bra bokvalitet og fysiske oppvekstvilkår for barn og unge.  Vi opparbeider og deler kunnskap om temaet og sikrer brukermedvirkning i bolig-, by- og stedsutvikling.  

 

Barnas Boligbyggere er en non-profit organisasjon, registrert i Frivillighetsregisteret. Du kan bli vår støttespiller, få tilgang til innsikt, temarapporter og delta på prosjekter. 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Recent Posts
Please reload

Archive
Please reload

Follow Us
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square